Detaljert informasjon om bestandstørrelse og utbredelse av store rovdyr er helt avgjørende for rovviltforvaltningen. Innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn har vist seg å være en god metode for å få bedre oversikt over brunbjørnbestanden.
Ved hjelp av DNA fra ekskrement eller hår prøver kan en identifisere art, individ, kjønn og eventuelt slektskap. Ved å samle inn et stort antall prøver kan en etter hvert få en god oversikt over bestanden. Metoden gir også viktig kunnskap om vandringsmønster hos bjørn.
I 2000 ble et nasjonalt overvåkingsprogram for de fire store rovdyrene gaupe, jerv, bjørn og ulv etablert. Kongeørn er i dag også en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt.
Målet med dette programmet er å standardisere, systematisere og koordinere overvåkingsaktiviteten på landsbasis, og å sikre at det blir en nasjonal og enhetlig bearbeiding, sammenstilling og presentasjon av data. I den grad det er mulig er overvåkningsarbeidet koordinert med Sverige og Finland.
Direktoratet for naturforvaltning er ansvarlig for programmet. Rovdata, en egen enhet hos Norsk institutt for naturforskning har ansvaret for formidling, drift og videreutvikling av overvåkingsprogrammet på bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn.
Elgjegere rapporterer om synsobservasjoner av rovvilt under jakta til Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Elgjegere har også har fått utdelt utstyr for prøvetaking av ekskrementer fra bjørn, og har i stor grad bidratt med å levere ekskrement og hår-prøver til SNO for registrering, oppbevaring og oversendelse for DNA-analyse.
SNO samler inn slikt materiale gjennom hele sesongen som en del av deres ordinære arbeid med registrering og overvåking av bjørn. Analyse av prøvene gjøres av Bioforsk Svanhovd i Finnmark.
I Norge er informasjon om bjørn kartlagt gjennom DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår siden 2005. Denne metoden kan imidlertid ikke gi svar på hvor mange kull med bjørnunger som er født det enkelte år. For å kunne si hvor stor dagens bestand er i forhold til målsettingen som Stortinget har satt, ga direktoratet Det Skandinaviske bjørneprosjektet oppdraget med å utvikle en modell for å beregne antall ungekull som fødes hvert år.
Denne simuleringsmodellen er utviklet på bakgrunn av mange års forskning på bjørn i Sverige. Den bygger blant annet på kunnskap om kjønns- og aldersfordeling i bjørnebestandene i Sverige, hvor ofte binner føder og størrelsen på kullene, hvor gamle de er første gang de føder, størrelser på leveområder og på dødeligheten i bestandene. I disse parametrene er det gjort justeringer i forhold til ulikheter mellom Sverige og Norge.
Antall årlige kull med unger anslås basert på det antall hunnbjørner som er funnet gjennom DNA-analyser det enkelte år. Det betyr at anslaget vil bli for lavt dersom det er mange hunnbjørner som ikke blir fanget opp gjennom DNA-analysene. Resultatene fra de analysene som er gjennomført i Norge siden 2005 tyder på at de fleste individer blir fanget opp, og beregningene blir mer presise for hvert år denne overvåkingen gjennomføres.
Det er Direktoratet for naturforvaltning som har hovedansvaret og finansierer programmet, og Rovdata har ansvaret for formidling, drift og videreutvikling av overvåkingsprogrammet. Feltregistreringene utføres altså i hovedsak av Statens naturoppsyn med god bistand fra elgjegere og andre lokale aktører.