I 2006 ble det startet en storstilt innsamling av hår- eller ekskrementprøver fra bjørn for å få bedre data om arten. Det første året ble innsamlingen gjort i de seks
DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og
hårprøver fra bjørn har påvist at minst 126 ulike
bjørner var innom Norge i 2006 og 2007.
Foto: Bo Kristiansson.
En rekke jegere har bistått i innsamlingen av bjørneprøvene. Det samme har personell fra Statens naturoppsyn, Fylkesmannen i Hedmark og Høgskolen i Hedmark.
Hedmark er bjørnefylket i sør
DNA-analysene er utført av Bioforsk Svanhovd på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Ved hjelp av hår og ekskrementprøver har Bioforsk identifisert at 59 ulike bjørner har vært innom Sør-Norge. I tillegg er en hannbjørn som ble skutt i Hedmark ikke representert i DNA-materialet.
De fleste av bjørnene er kun registrert i Hedmark fylke. Oppland har 11 påviste bjørner, men de fleste av disse er også registrert i nabofylkene Hedmark og Sør-Trøndelag.
Av de 59 individene var hele 53 hanner, mens to individer ikke kunne kjønnsbestemmes. Kun fire av bjørnene var hunner. Alle disse fire ble påvist helt inntil svenskegrensen, i Trysil kommune. Prøvene gir ingen informasjon om alderen på de fire. Vi vet derfor ikke om dette er voksne reproduserende hunner. Studier i Sverige har vist at hunnbjørner vanligvis etablerer seg nær morens leveområde. En spredning av hunnbjørner og utvidelse av bestandens ynglingsområde vil derfor skje langsomt. Norge er derfor trolig fortsatt i utkanten av den svenske bjørnebestandens utbredelse med ingen hunnbjørner eller lav tetthet av hunnbjørner. - Vi hadde nok ikke forventet å registrere fullt så mange bjørner med helt eller delvis tilhold i Hedmark, men vi er enda mer overrasket over at det ble registrert så få hunnbjørner i fylket, sier direktør i Direktoratet for naturforvaltning, Janne Sollie.
Oversikt over fungerende prøver fra bjørn samlet i Sør-Norge i 2007. Ekskrement og hår-prøver fra hannbjørner er blå, fra hunnbjørner røde. Prøvene sier ikke noe om alder på individene.
126 bjørner identifisert på to år
Gjennom innsamlingen som ble gjort fra Sør-Trøndelag og
Etter to år er i alt 126 bjørner identifisert her til lands gjennom de systematiske innsamlingene.
- Selv om DNA-analysene har påvist 126 bjørner, har selvfølgelig ikke innsamlingen avdekket alle bjørner som har helt eller delvis tilhold i Norge. På den annen side er det heller ikke slik at alle bjørnene som er registrert hører til den norske bjørnestammen. Spesielt i grenseområdene er det sannsynlig at mange DNA-prøver stammer fra svenske bjørner på vandring i Norge. Videre analyser vil sette oss i stand til å si mer om antall bjørn som har fast tilhold i Norge, og hvor mange vi deler med Sverige, sier direktør
De videre analysene av forholdet mellom norske og svenske bjørner skal gjøre i samarbeid med svenske myndigheter, Bioforsk Svanhovd og det Skandinaviske bjørneprosjektet.
I
Mange hanner vandrer langt
Bruk av DNA-analyser gir også viktig tilleggsinformasjon om vandringsmønster hos bjørn.
Bjørneforskerene har tidligere ved hjelp av radiosendere dokumentert at unge hanner vandrer over store områder. Innsamlingene av DNA-materiale fra 2006 og 2007 bekrefter dette.
Oversikt over ekskrement og hårprøver fra bjørn samlet i 2006 og 2007. Prøver fra hannbjørner er blå, fra hunnbjørner røde, og prøver hvor kjønn ikke har vært mulig å bestemme er markert som grå. Prøvene sier ikke noe om alder på individene.
- Forekomsten av hannbjørner er derfor langt mindre forutsigbar enn for hunnbjørnene og dette er en utfordring for forvaltningen av bjørn i Norge, sier Janne Sollie. Hun viser til eksempelet der en hannbjørn i 2006 ble påvist i Grong i Nord-Trøndelag, og registrert i Trysil i Hedmark i 2007.
Analysene bekrefter at tettheten av bjørn er størst i grenseområdene mot Sverige. I tillegg underbygger analysene forskningsmateriale som bekrefter at bjørner i Sør-Norge i hovedsak er hanner.
Figuren viser hvor langt fra grensen mot Sverige de ulike ekskrement/hår-prøvene samt bjørnene er funnet i Sør-Norge. Hoveddelen er funnet mindre enn
Vellykket metode
Detaljert informasjon om individer, vandringer og utbredelse av store rovdyr er helt avgjørende for rovviltforvaltningen. Bjørn er en vanskelig art å få oversikt over, blant annet fordi bjørnen ligger i hi om vinteren. Det gjør det vanskelig å bruke snøsporing som metode for å identifisere individer, slik man kan for andre rovviltarter.
DNA-registrering er derfor tatt i bruk som metode i tillegg til hileting, sporing på vårsnø, observasjoner og kadaverfunn. Metoden er et nyttig verktøy. Ved hjelp av DNA fra ekskrement eller hår fra bjørn kan en identifisere art, individ, kjønn og eventuelt slektskap.
Metoden gir ingen fasit når det gjelder størrelsen på bjørnebestanden. Likevel kan man ved å samle inn et stort antall prøver over mange år, etter hvert få en god oversikt over bestanden.
Kunnskap om bjørnebestanden øker
Kombinert med resultatene fra innsamlingen i 2006, gir de analyserte prøvene fra i fjor en god pekepinn på fordelingen av bjørn i Norge. Dette stemmer godt overens med annen informasjon gjennom observasjoner og kadaverfunn.
Resultatet er dermed i hovedsak i tråd med forventningene, men vi har fått ny kunnskap som antyder svært lav forekomst av hunnbjørn i Hedmark.
- Det kan derfor ta lang tid å nå det nasjonale bestandsmålet på tre årlige ynglinger for bjørn i denne regionen, opplyser direktør Janne Sollie.
Bjørnene i Hedmark er nært knyttet opp mot den svenske bjørnebestanden, og bestandens potensielle yngleområde i Sør-Norge er foreløpig begrenset til deler av Trysil.
- Inntil vi har fått etablert årlig reproduksjon på norsk side, vil svensk bjørneforvaltning ha svært stor betydning for Norge. Vi vil derfor fortsette et nært samarbeid med svenske forvaltningsmyndigheter, sier DN-direktøren.
Forskerne vurderer derimot at Troms og Finnmark er det området som for tida har det største potensialet for å være reproduksjonsområder for brunbjørn i Norge med størst andel av hunnbjørner. I tillegg kan også Lierne ha potensial fordi det også der er registrert en forholdsvis jevn kjønnsfordeling.
Ny innsamling i år
I 2008 vil det bli gjen
Gjeninnsamlingen i år og til neste år, samt sammenlikning av ekskrement og hår funnet i Sverige og Norge vil gi et godt grunnlag for bestandsestimat av den skandinaviske bjørnebestanden. Dette vil også kunne gi mer sikre svar på hvilken andel av bestanden vi har i Norge.
Den svenske bestanden antas å være i størrelsesorden 2 500 individer, og bestanden har i de senere år vokst med ca 5 prosent eller 125 individer pr år. En økende svensk bestand vil også føre til mer bjørn i Norge.
Se også:
Kontaktpersoner:
Direktoratet for naturforvaltning:
Bioforsk Svanhovd