Dagens forvaltning av våre rovviltarter bygger på St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling av denne. Målsettingen er å sikre overlevelsen av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i norsk natur, samt deres leveområder.
Stortinget har fastsatt nasjonale mål for antall årlige ynglinger, altså ungekull for hver rovviltart.
Disse bestandsmålene er:
Bestandsmålene for hver rovviltart er fordelt på de 8 forvaltningsregionene for rovvilt. Dersom bestandsmålet for en region er oppnådd er det den regionale rovviltnemnda som har ansvaret for forvaltningen av arten.
Oversikt over antall årlige ungekull fordelt på hver forvaltningsregion
| Forvaltningsregion | Fylke | Gaupe | Jerv | Ulv | Bjørn |
|---|---|---|---|---|---|
| Region 1 | Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane |
- | - | - | - |
| Region 2 | Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder |
12 | - | - | - |
| Region 3 | Oppland | 5 | 4 | ||
| Region 4 | Oslo, Akershus og Østfold | 6 | - | 3* | |
| Region 5 | Hedmark | 10 | 5 | 3* | 3 |
| Region 6 | Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag |
12 | 10 | - | 4 |
| Region 7 | Nordland | 10 | 10 | - | 2 |
| Region 8 | Troms og Finnmark | 10 | 10 | - | 6 |
| 65 | 39 | 3 | 15 |
* region 4 og 5 har felles mål om 3 årlige ungekull av ulv
Norge har som nasjon sluttet seg til et flertall internasjonale avtaler som helt eller delvis berører rovvilt. Gjennom disse forpliktelsene påtar vi oss å samarbeide med andre land for å oppnå de målsettinger som avtalene skal sikre.
For rovviltet er det likevel viktigst at vi i Norge, uavhengig av avtalene, har påtatt oss et selvstendig ansvar for alle arter, herunder også rovvilt. Vi har fredet artene lenge før vi undertegnet avtalene, og vi har etablert et nasjonalt lovverk som skal sikre at artene bevares på en bærekraftig måte.
Innenfor denne overordnede ramme, må vi selvsagt tilpasse forvaltningen til andre samfunnsinteresser, slik at forvaltningen fremstår som enhetlig. Det er derfor ikke slik at det er de internasjonale forpliktelsene som "tvinger" oss til å bevare rovvilt. Våre egne fredningsvedtak og senere etablering av Viltloven og Naturmangfoldloven er grunleggende forutsetninger for vår forvaltningspraksis. Gjennom å delta i internasjonale fora, og undertegne avtalene, forplikter vi oss overfor andre land til å fortsette dette arbeidet.
Dagens rovviltpolitikk er nedfelt i St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur og Innst. S. nr. 174 fra energi- og miljøkomiteen 7. mai 2004. Det skal sikres bærekraftige rovviltbestander, og en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn.
Det legges vekt på økt forutsigbarhet for alle som berøres av rovviltpolitikken, økt lokal aksept, reduserte tap av husdyr og tamrein og økt alminneliggjøring av rovviltforvaltningen gjennom å åpne for nye former for felling av rovvilt når bestandssituasjonen tillater dette.
Forvaltningen må avveie og ivareta de ulike hensyn på en best mulig måte innenfor de rammer som følger av viltloven. Ofte vil det være slik at ikke alle interesser kan ivaretas i samme område eller til samme tid. Forvaltningen må derfor være differensiert. Det innbærer at bruken av ulike tiltak og virkemidler må legges opp på en måte som så langt det er mulig differensierer mellom de ulike interesser i ulike geografiske områder.
Dette skal beskrives i forvaltningsplanen for hver region, og det er rovviltnemndene i hver region som er ansvarlig for å fastsette de konkrete retningslinjer for den geografiske arealdifferensieringen for regionen. Dette er nemndens grunnlag for å vurdere bruk av blant annet forebyggende tiltak og konfliktdempende virkemidler.