Biologi


Jerven er et mårdyr som lever i fjell, på tundra og i nordlige skogsområder. Den er ca 1 meter lang og kan bli opptil 20 kg.  Selv om den er relativt liten er den i stand til å drepe byttedyr som er mange ganger større enn den selv, for eksempel rein.

Jerv på vintervidda
Jerv på vintervidda
© Lars Gangås

Hva spiser jerven?

Undersøkelser av mageinnholdet viser at rein kan utgjøre 80 prosent av næringen. På andreplass kommer smågnagere. Jerven dreper også sau. Kadaver med kraftige bitemerker i nakken kan være tegn på at jerv har vært der. Jerven har fordeler av å være en sålegjenger. Den har store fotsåler som bærer lett oppå den løse snøen, mens klauvdyr, som rein, faller gjennom.

Jervens latinske navn Gulo gulo betyr storeter og gjenspeiler forestillingen om at jerven er et blodtørstig dyr som kan spise ubegrensede matmengder. Men jerven lagrer ofte byttedyr i en snøfonn, bekkefar, myr eller en steinur. Den gode luktesansen gjør at jerven kan oppspore lagret kjøtt under dype snølag. Kraftige tenner og kjever gjør jerven i stand til å knuse store bein og spise frosset kjøtt.

 

Parring og drektighet

Parringstiden om våren og sommeren er eneste tiden på året at hann- og hunnjerv omgås. Hannen oppsøker ofte hi allerede i april for å sjekke om hunnen er parringsvillig. Jervens totale drektighetstid er hele ti måneder. Etter befruktningen blir egget liggende i dvale. Først ved årsskiftet fester egget seg til livmora og utvikles videre. Ungene fødes i februar - mars, så den effektive drektighetstiden er 30-40 dager. Fenomenet kalles ”forsinket implantasjon”.

Unger og oppvekst

Fødestua er en grop som tispa har gravd ut i en dyp snøfonn, gjerne i nærheten av en storsteinet ur. Fra gropa graves ganger til matforråd, toalett og ofte til selve ura. Hiet kan derfor bestå av et omfattende gangsystem. Blir tispa forstyrret, kan hun flytte med seg ungene til et nytt hi. Er matforrådet godt, kan hun holde seg i hiet i mange uker, men ofte forlater hun hiet om nettene for å jakte og oppsøke gamle matlagre.

Tallet på unger varierer. Ungekullet kan bestå av 1-4 unger, men to er mest vanlig. Ungene utvikles raskt. Ved fødselen veier ungene bare 100 gram og er helt hvite. I april/mai ligner de en voksen jerv av utseende, veier rundt tre kilo og har begynt å leke utenfor hiåpningen. Allerede 6-7 måneder gamle er ungene uavhengige av mora.

Dødeligheten blant ung jerv er stor. De blir sjelden godtatt i aktivitetsområdene til eldre jerv og må derfor vandre ut for å etablere seg i nye områder.

 

Myter

Opp gjennom tidene er det blitt laget mange eventyr om bjørn og ulv. Derimot finnes det få eventyr som omhandler jerven. Det skyldes nok at det mørke mårdyret med bustete hale i gammel overtro ble sett på som et mystisk dyr som stod i forbindelse med onde makter, og onde dyr skulle ikke avbildes eller nevnes ved navn.

Oppdatert: 01.03.2010