Biologi


I Skandinavia er ulven (Canis lupus) et sjeldent rovdyr. Ulven er et hundedyr som lever i små grupper som samarbeider om jakt og oppfostring av unger. Ulver kan bli opptil 90 cm i mankehøyde og kan leve til de blir 15 år.

Ulvevalp
Ulvevalp
© Ole Knut Steinset

Hva spiser ulven?

Ulven er en utpreget kjøtteter, med klauvdyr som viktigste føde. Lokalisering av byttedyr skjer ved hjelp av lukt eller ved sporing. Oppdager ulven ferske spor, kan den følge sporene helt til den ser byttedyret og jakten kan starte. Jakten er ikke alltid like effektiv. Når ulven jakter på elg oppnår den ikke resultat hver gang, men det viser seg at ulven velger byttedyr med dårligere kondisjon enn gjennomsnittet.

Ulveflokken

Flokkadferd er karakteristisk for hundedyr, og dette skiller ulven klart fra gaupe, jerv og brunbjørn. Flokken kommuniserer gjennom kroppsspråk, luktmarkering og lyder. De karakteristiske ulvehylene kan under gode forhold høres på rundt en mils avstand. Lukt avsettes i form av urin i ytterkanten av leveområdet for å markere reviret. Rangordningen er streng i ulveflokken. På toppen står alfaparet. De er de første til å angripe byttedyr og jage bort fremmede ulver. Belønningen er de beste kjøttstykkene og retten til å bli foreldre. Oftest er det bare alfaparet som får lov til å parre seg. Det er derfor bare en del av den potensielle formeringsevnen i flokken som utnyttes.

Parring og drektighet

Parringstida er i februar/mars. Etter ni uker fødes valpene i et hi. Hiet er ofte gravd ut i sand- eller grusbakker, men kan også være en bergsprekk, vindfall eller et gammelt reve-/grevlinghi.

Unger og oppvekst

Når valpene er to - tre uker gamle er de i stand til å se og høre, og etter en måned gjør de oppdagelsesturer utenfor hiet. To måneder etter fødselen er valpene uavhengig av morsmelk og flokken forlater det avgrensede hiområdet. Opptil 50 prosent av valpene dør det første leveåret.

Genetisk flaskehals

Siden midten av 1990-tallet er det samlet inn et stort antall DNA prøver fra ulvebestanden i Skandinavia. Dette har gitt et godt grunnlag for kartlegging av bestandens gentetiske materiale. DNA-analysene har blant annet vist at den skandinaviske bestanden har en meget høy grad av innavl. En har gjennom slike analyser også funnet at dagens skandinaviske ulvebestand genetisk sett nedstammer fra kun tre individer, og at alle disse tre ulvene hadde vandret inn fra bestanden i Finland-Russland. I 2008 kom ytterligere to individer fra øst og bidro med reproduksjon slik at dagens ulvebestand nedstammer fra fem individer.

Oppdatert: 02.10.2012