Leveområde


I Norge har vi fast tilhold av ulv i Sør-Norge,  i grenseområdene til Sverige. Dette er endel av en sør-skandinavisk bestand som har sitt tyngdepunkt i Sør-Sverige.

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto
© Lars Gangås

Når valpene blir kjønnsmodne, ofte i sitt andre leveår, vil de fleste forlate familiegruppa og legge ut på vandringer i håp om å treffe artsfrender av motsatt kjønn og opprette eget territorium. Det er oftest slike unge, uerfarne individer på vandring som påtreffes langt utenfor det som oppfattes som vanlige tilholdssteder for ulv. Enslige streifdyr kan vandre flere titalls mil. Leveområdets størrelse er avhengig av mattilgangen, og størrelser på 600-1000 km2 er vanlig i Skandinavia.

En ulvetispe født og merket i Hedmark vandret 1100 km til Nord-Finland, den lengste utvandringen observert hos ulv. De siste årene har det ved innsamling av ekskrement-prøver som DNA-analyseres blitt registrert flere ulver som har innvandret til den sør-skandinaviske ulvebestanden fra bestanden av ulv i Finland-Russland.

Forvaltningsområdet for ynglende ulv

Stortinget vedtok i 2004 et avgrenset område hvor det nasjonale målet om 3 årlige ungekull av ulv skal oppnås. Forvaltningsområdet for ynglende ulv har følgende avgrensing:

  • Hedmark: Hele fylket med unntak av kommunene Nord-Odal, Stange, Hamar, Løten, Ringsaker, Åsnes vest for Glomma, Våler vest for Glomma, Elverum vest for Glomma, Åmot vest for Glomma, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os.

  • Akershus: Hele fylket med unntak av kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum og Nittedal øst for Nitelva.

  • Oslo: Hele fylket.

  • Østfold: Hele fylket.

Forvaltningsområdet for yngl ulv web

 

Vil trygge innvandringsruta

Myndighetene i Norge og Sverige samarbeider for å forbedre den genetiske situasjonen for den skandinaviske ulvestammen. I den forbindelse er det viktig at individer fra øst når fram til den sør-skandinaviske bestanden, og bidrar i reproduksjon.

Oppdatert: 02.10.2012