Leveområde


I Norge har vi fast tilhold av ulv i Sør-Norge,  i grenseområdene til Sverige. Dette er en del av en sør-skandinavisk bestand som har sitt tyngdepunkt i Sør-Sverige.

Illustrasjonsfoto
Ulvesonen
© Lars Gangås

Når valpene blir kjønnsmodne, ofte i sitt andre leveår, vil de fleste forlate familiegruppa og legge ut på vandringer i håp om å treffe artsfrender av motsatt kjønn og opprette eget territorium. Det er oftest slike unge, uerfarne individer på vandring som påtreffes langt utenfor det som oppfattes som vanlige tilholdssteder for ulv. Enslige streifdyr kan vandre flere titalls mil. Leveområdets størrelse er avhengig av mattilgangen, og størrelser på 600-1000 km2 er vanlig i Skandinavia.

En ulvetispe født og merket i Hedmark vandret 1100 km til Nord-Finland, den lengste utvandringen observert hos ulv. De siste årene har det ved innsamling av ekskrement-prøver som DNA-analyseres blitt registrert flere ulver som har innvandret til den sør-skandinaviske ulvebestanden fra bestanden av ulv i Finland-Russland.

Forvaltningsområdet for ynglende ulv

Stortinget vedtok i 2004 et forvaltningsområde for ynglende ulv, den så kalte ulvesonen, hvor det nasjonale målet for ulv skal oppnås. Ulvesonen ble revidert etter vedtak av Stortinget i juni 2016 og omfatter:

  • Hedmark: Hele fylket med unntak av kommunene Nord-Odal, Stange, Hamar, Løten, Ringsaker, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os, de deler som ligger vest for Glomma av kommunene Åsnes, Våler, Elverum, Åmot, Kongsvinger, Grue og Sør-Odal, samt de deler av Trysil kommune som ligger nord for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysilelva til der kommunegrensen mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa.

  • Østfold, Oslo og Akershus fylker, med unntak av kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker, Skedsmo og Gjerdrum, de deler som ligger vest for Glomma av kommunene Nes, Sørum og Fet, samt Nittedal øst for Nitelva.

 Ulvesonen (2016)

Vil trygge innvandringsruta

Myndighetene i Norge og Sverige samarbeider for å forbedre den genetiske situasjonen for den skandinaviske ulvestammen. I den forbindelse er det viktig at individer fra øst når fram til den sør-skandinaviske bestanden, og bidrar i reproduksjon.

Oppdatert: 22.09.2016

Kontakt