Meld fra om gaupespor


Oppdatert: 15.12.2008
Som en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr skal Statens naturoppsyn (SNO), fram til utgangen av februar, registrere spor etter familiegrupper av gaupe over hele landet. Om du kommer over spor etter gauper, meld fra til SNO’s lokale rovviltkontakter.

 Gaupespir i dyp snø - Copyright: Thomas Johansen
 Spor etter gaupe i dyp snø, er det en eller flere? Foto: Thomas Johansen 

Dersom du finner spor etter flere gauper som har gått sammen, så meld dette straks til den lokale rovviltkontakten. Rovviltkontakten vil da foreta feltkontroll og vurdere om det er en gaupefamilie (hunndyr i følge med unger) som har vært på vandring. Hvis du ikke får tak i rovviltkontakten kan du ringe regionalt rovviltansvarlig i SNO.

Gaupene går ofte i sporene til hverandre, slik at det kan se ut som det bare har vært ett dyr som har gått der selv om det er en hel familie. Men de ”splitter seg” og går ved siden av hverandre innimellom, og slik kan det ved å følge sporet over lengre avstand dokumenteres om det er en familiegruppe eller ikke.

Gaupespor familiegruppe deler seg - Copyright: John Ivar Larsen  Gaupe og revespor - Copyright: Thomas Johansen

Over: Spor etter gaupe(til venstre) og rev. Foto: Lars Gangås.

Til venstre: Eksempel på spordeling etter en gaupefamilie på tre (hunn og to unger). Foto: John Ivar Larsen.

 

Gaupa har store labber som gir et tilnærmet sirkelrundt avtrykk med diameter på omtrent 10 cm. I de tifeller hvor avtrykket av poten er synlig vil det vises at gaupa har fire tær som er plassert slik at den ene tåen stikker mer fram enn de andre (asymetri), det er sjelden spor etter klør i avtrykket selv om dette kan finnes. Ungene har på denne tiden av året normalt labber som bare er litt mindre enn hunnens og det er som oftest vanskelig å skille mellom hunnen og ungene på sporet. I de tilfeller hvor det blir funnet spor etter flere dyr med stor forskjell på størrelsen på labbene, kan dette være at andre arter som rev, katt eller hare som har gått i samme sporrekke (se foto over).

Målet med overvåkingsprogrammet er å få registrert flest mulig av de familiegruppene som finnes. Det er svært viktig at det blir meldt fra så raskt som mulig, slik at rovviltkontaktene får mulighet til å sjekke sporene før de smelter, snør igjen eller av andre årsaker blir borte. I det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr stilles det klare krav til dokumentasjon før en registrering blir godkjent som en familiegruppe.

 Gaupespor med andre arter i samme sporrekke - Copyright: Thomas Johansen

Av og til kan flere arter gå i samme sporrekka, noe som vanskeliggjør både artsbes-temmelsen og fastsettelen av antallet. Her er det spor etter
gaupe (til venstre) og eldre spor etter rødrev.
Foto: Thomas Johansen 

Meldingene fra publikum og de registreringene som samles inn om familiegrupper av gaupe, får direkte betydning for vedtak i bestandsforvaltingen. Det er derfor viktig at registreringene blir så korrekte som mulig. Rovviltkontaktene arbeider etter fastsatte retningslinjer og skal blant annet gjennomføre sporing over minimum 1,5-3 kilometer for å forvisse seg om at det er spor etter en familiegruppe. Videre skal sporløypa dokumenteres med foto.

Opplysningene som blir registrert legges inn i en nasjonal database (Rovbase) som benyttes av både Norsk institutt for naturforskning (NINA), Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene/rovviltnemndene. NINA bearbeider dataene og beregner bestandsstørrelse og utbredelse av gaupe. Denne kunnskapen brukes av rovviltnemnda til blant annet å fastsette kvoter for gaupejakta.

Vinteren 2007/2008 mottok SNO 353 meldinger om mulige gaupefamilier. Meldingene ble feltkontrollert av lokale rovviltkontakter. 261 av meldingene ble påvist som familiegrupper. NINA beregnet at disse meldingene omfattet minimum 72-76 forskjellige familiegrupper, som tilsvarer en minimum bestand på 429-452 dyr i Norge.

 

Oppdatert: 15.12.2008

Kontakt