Forebygger tap av husdyr


Oppdatert: 23.01.2009
Færre sauer ble drept av rovdyr i 2008 enn året før. Hovedårsaken er målrettet innsats for å forebygge tap av husdyr, ikke at statens erstatningsordning er strammet inn, sier Janne Sollie i en kronikk i Nationen idag.

I fjor søkte norske bønder om erstatning for 53 500 sauer og lam som de mente var tatt av rovdyr. Nedgangen fra året før er klar. Da meldte bøndene om hele 60 200 dyr som var tapt på beite.

Nedgangen i rovdyrskader er også synlig i de dokumenterte tapstallene. Rovviltkontaktene i Statens naturoppsyn kunne med sikkerhet slå fast at 2 000 dyr var tatt av rovdyr i fjor, en nedgang på 900 dyr sammenlignet med året før. Dette er gledelig og et skritt i riktig retning for å nå Stortingets todelte målsetting om både rovvilt og beitedyr i norsk natur.

Også tallet på sauer og lam som ble erstattet av staten gikk ned, fra nær 40 000 dyr til 31 500. Å hevde at det er en innstramming fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) som ligger bak nedgangen, vil være en feilaktig framstilling av virkeligheten.

Lik praksis i hele landet
Det er fylkesmennene som behandler bøndenes søknader om erstatning for tapte dyr. Fylkesmennene forholder seg til et regelverk som i stor grad krever skjønnsmessige vurderinger fra sak til sak. Derfor er det en utfordring å behandle like saker likt på tvers av fylkesgrensene.

Det er viktig at DN, som er klageinstans for erstatningssakene, med jevne mellomrom presiserer overfor fylkesmennene hvordan teksten i den gjeldende forskriften for erstatningsordningen skal tolkes. Slik kan vi sikre at utøvelsen av skjønn er mest mulig lik fra fylke til fylke og sikre ”likebehandling” mellom husdyreiere så langt som mulig. Det er nødvendig for at dagens regelverk for erstatninger skal ha troverdighet og vil på sikt være en fordel for alle parter, også den enkelte husdyreier.

Dette er et forsøk på å sikre større grad av likebehandling mellom fylker. Noen generell innstramming har ikke DN foretatt.

Et omfattende ”regnestykke”
Det er et omfattende materiale som ligger til grunn når fylkesmennene hvert år fastsetter erstatningene husdyreierne skal få. Fylkesmennene tar utgangspunkt i dokumenterte skader, der Statens naturoppsyn sine rovviltkontakter har slått fast at husdyr er tatt av rovdyr.

Men fylkesmennenes ”regnestykke” er mer komplisert enn som så. Det inkluderer blant annet kunnskap om hvordan tapene har utviklet seg over tid i beiteområdene, utbredelsen av rovdyr, størrelsen på rovdyrbestandene og rovdyrenes biologi og adferd. Driftsmessige forhold blir også tatt hensyn til, og det faktum at det er vanlig at besetninger med sau taper dyr på beite uavhengig av om det finnes rovdyr i området eller ikke.

Selv om grunnprinsippet for erstatningsordningen er at bevisbyrden ligger på husdyreieren, tar fylkesmennene hensyn til at det vanligvis er en umulig oppgave for bøndene å bevise alle tap gjennom funn av kadaver. Kadavre forsvinner fort i sommervarmen og jerven har en atferd som gjør at den gjerne gjemmer byttet til senere.

Ni av ti ikke dokumentert
Dette er det tatt høyde for i regelverket, og det gis erstatning for alle tilfeller der myndighetene har vurdert det som overveiende sannsynlig at rovdyr har forårsaket tapet. Hele 90-95 prosent av erstatningene som utbetales er for tilfeller der man ikke har dokumentert tapene gjennom funn av kadaver.

Årsakene til de reduserte tapene av husdyr er sammensatte og kan variere fra område til område. Likevel mener DN at forvaltningens og husdyreiernes målrettede innsats for å forebygge tap av dyr er en viktig forklaring.

Mange rovdyr er avlivet for å redusere skadene i områder som har vært særlig utsatt. Elektriske gjerder og andre forebyggende tiltak er tatt i bruk. I enkelte områder har man sluppet sauer og lam på beite senere enn det som har vært vanlig, eller sanket dyrene tidligere enn normalt. Noen steder er også den tradisjonelle drifta lagt om i tråd med Stortingets ønske om en differensiert forvaltning.

Doblet bevilgningene
På to år har regjeringen doblet bevilgningene til forebyggende tiltak. I år er rundt 80 millioner kroner satt av. Dette er en viktig styrking av et arbeid som kan bidra til færre skader også i årene som kommer.

Men selv om forebygging er viktig, er det også nødvendig med en god erstatningsordning som er mest mulig rettferdig ut fra en totalvurdering fra ulike ståsted. Også her vil det bli gjort viktig arbeid i årene som kommer.

Fra forvaltningens side vil vi fortsatt fokusere på å bedre kunnskapsgrunnlaget vårt om bestandene av rovdyr og skadesituasjonen i beiteområdene. Slik kan vi sikre at erstatningsoppgjørene fortsatt blir så riktige som mulig i forhold til det regelverket som foreligger.



Janne Sollie
Direktør i Direktoratet for naturforvaltning

Oppdatert: 23.01.2009

Kontakt