Nye gener til den sørskandinaviske ulvestammen


Oppdatert: 06.03.2009

DNA-analyser utført ved Norsk Institutt for naturforskning viser at en hann fra den finsk-russiske ulvestammen trolig har dannet par med tispa i Julussa-reviret i Hedmark. Data fra snøsporinger i området tyder på at det i 2009 vil bli født valper i dette reviret.

Fakta om Julussa-reviret:

- Julussa-reviret ligger i Åmot og
Elverum i Hedmark

- I fjor ble det født ett valpekull i
reviret

- Den ene av foreldrene til fjorårets
valper er ikke påvist vinteren
2008/2009

- DNA-analyser viser at en finsk-
russisk hann har slått seg til her

- Hannen har dannet par med den
gjenlevende tispa

- Alt ligger til rette for et nytt
valpekull i Julussa-reviret i år
 

Ulver - Copyright: Åke Aronson
Illustrasjonsfoto: Åke Aronson.

Det er stort behov for gentilførsel utenfra til den isolerte ulvebestanden i Skandinavia. Allerede er det påvist effekter av innavl hos ulvene våre, for eksempel antallet valper som blir født.

Reduserer følgene av innavl
Ifølge forskerne teller den sørskandinaviske ulvestammen nå rundt 230 dyr.

Resultater fra det felles skandinaviske forskningsprosjektet Skandulv viser at dette er for lite til å hindre at innavl får negative følger for dyrene. I verste fall kan stammen på sikt dø ut, slik størrelsen på bestanden er i dag.

Innvandring av ulv vil bidra til at stammen er levedyktig, selv om den teller færre dyr. Valper, som blir født av par der den ene av foreldrene er en innvandret ulv, er derfor særlig viktige framover. Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil arbeide for at ulver med særlig betydning blir radiomerket. Denne praksisen er allerede etablert i Sverige.

Det svenske Naturvårdsverket konkluderer i en ny utredning med at følgene av innavl i dagens ulvestamme kan bli redusert, dersom tre til fem ulver vandrer inn og får valper med skandinaviske dyr i hver femårsperiode fremover.

Forskning har vist at innvandringen fra øst allerede er stor nok til at et slikt mål kan nås.

I årene 2004 til 2008 kom det i gjennomsnitt to innvandrende ulver hvert år. Samtidig lyktes ingen av dem med å få fram avkom med skandinaviske dyr før i 2008. Dette er en utfordring som må løses for å bevare ulven for framtida.

Vil trygge innvandringsruta
I utredningen har Naturvårdsverket vurdert hva man kan gjøre for å forbedre den genetiske situasjonen for den skandinaviske ulvestammen. Etaten tar til orde for økt samarbeid med Norge og Finland for å gjøre innvandringsruta så trygg som mulig for finsk-russiske dyr. Finland har allerede etablert dette som en målsetting i sin forvaltningsplan for ulv.

Slike tiltak er gode eksempler på en felles interesse for bevaring av ulv og på samarbeid mellom landene om denne vanskelige oppgaven.

Samtidig advarer Naturvårdsverket i utredningen mot tiltak som flytting av dyr eller inseminering av skandinavske ulver. Dette synet støttes fullt ut av norske myndigheter.

I Sverige fødte et ulvepar med blandet opprinnelse et valpekull i fjor. Nå har også en finsk-russisk ulv dannet par med et norsk dyr. Dette viser at det er mulig for dyr fra øst å vandre hit på egenhånd. Samtidig vet vi at mange hindringer ligger i veien for dyrene på vandringsruta. Derfor er invitasjonen til samarbeid for å sikre dyrene under vandring og etablering viktig, mener DN.

Se også:

Oppdatert: 06.03.2009

Kontakt