En ulvetispe til besvær?


Oppdatert: 20.03.2010
Kronikk om Galven-tispa av direktør Janne Sollie i Direktoratet for Naturforvaltning, publisert i Nationen torsdag 15. oktober.

Illustrasjonsfoto



Rovviltforvaltning er en vanskelig balansekunst. De som til daglig skal ivareta balansen i et mål som sier at vi både skal ha rovvilt og dyr på utmarksbeite har derfor en utfordrende jobb.

Kritiske røster fra vernesiden og næringssiden bidrar til stor oppmerksomhet rundt dilemmaer i dette arbeidet. Slike røster er velkomne i den løpende debatten, men i Direktoratet for naturforvaltning ønsker vi å være tydelig på at vi selvsagt forholder oss til de politiske rammene som er gitt. 

I sommer har ei ung ulvetispe fra Sverige sørget for store overskrifter i massemediene. Den kalles Galven-tispa fordi den kommer fra det såkalte Galven-reviret i Gävleborg, men det er gener fra områder enda lenger øst som gjør denne ulven ekstra verdifull og dermed omdiskutert.

Fra gammelt av var det sannsynligvis god utveksling av arvemateriale mellom ulver i Norge, Sverige, Finland og Russland, men dette skjer ikke så lett i dag. Det har medført at den skandinaviske ulvebestanden er sterkt preget av innavl. Innavl reduserer bestandens vitalitet, og den Skandinaviske ulvebestanden er derfor avhengig av jevnlig innvandring og etablering av ulv fra Finland/Russland. Galven-tispa er avkom av en slik innvandrer og er derfor verdifull.

Denne ulven er merket, slik at både forvaltningen og allmennheten kan følge dens bevegelser. Slik blir den enda tydeligere, enten som ”fiende” eller ”symbol”, for aktører i rovviltdebatten. Dermed berøres ikke bare de næringsutøverne som taper sau til ulv, men hele rovviltforvaltningen. Det omfatter Miljøverndepartementets praktisering av politikken, og den daglige gjennomføringen i regi av Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene.

Det er en politisk målsetting å ha en bærekraftig forvaltning av ulv i Norge, gjennom et vedtatt bestandsmål på tre årlige valpekull. I dette ligger det også et behov for at genetisk viktige individer gis et strengt vern, for at vi skal kunne sikre at arten overlever i Skandinavia.
 
Tispa fra Galven-reviret har oppholdt seg i Norge siden 9. mai, og stort sett i søndre del av Hedmark mellom Mjøsa og Glomma. I sommer ble det dokumentert ca. 70 ulveskader på sau i dette området. Hvor mange som er drept av Galven-tispa vet vi ikke, for det har vært minst en annen ulv i dette området i sommer. Det totale skadeomfanget blir først klart etter at sauen er sanket inn. 

Vi har full forståelse for at saueeiere som mister dyra sine på denne måten blir frustrerte og opprørte, og at de derfor ønsker fellingstillatelse. Men vår jobb er å balansere hensynet til næringsutøverne med behovet for å ta vare på ulven. Uansett ligger målet om å redusere omfanget av skadene fast. Det betyr at det kan være aktuelt å forsøke andre tiltak enn felling, og vi plikter etter lovverket å vurdere alle andre løsninger før felling eventuelt blir utført. Dette er ekstra viktig når ulven har så stor genetisk betydning.
 
Derfor er Galven-tispa ved to anledninger blitt skremt bort fra utsatte beiteområder, for å avverge skade på sau. På kort sikt har dette hatt effekt, men begge gangene har ulven kommet tilbake til områdene hvor den tidligere har gjort skade.

Ettersom det har vist seg vanskelig å få ulven til å krysse Glomma, og vandre lenger inn i forvaltningsområdet, har vi også prøvd å fange tispa for å flytte den. Dette er svært vanskelig å gjennomføre på sommeren, og forsøket har dessverre ikke lyktes. Hvis ulven blir værende i samme område utover høsten og vinteren, vil nye flytteforsøk eller andre tiltak bli iverksatt i god tid før neste beitesesong.

Det er skapt et bilde av at denne ulven har etablert et revir på utsiden av forvaltningsområdet, og at dette er ønskelig sett fra forvaltningens ståsted. Dette stemmer ikke. For det første er det for tidlig å fastslå om det er etablert et revir her. For det andre er det et faktum at siden ulven kom til søndre del av Hedmark i juni har den over halvparten av tiden oppholdt seg innenfor forvaltningsområdet, og altså i det området der rovvilt skal ha fortrinnsrett.

Direktoratet for naturforvaltning er opptatt av at rovviltforvaltningen skal være preget av åpenhet. Derfor laget vi i sommer en kartløsning på internett som gjør at saueiere, jegere og andre interesserte kan følge ulver som er merket med GPS-sender. Ved hjelp av denne nettsiden kan alle følge ulvenes bevegelser og se hvilke områder de bruker.

Vi vil fortsette arbeidet med å ta vare på ulver som er genetisk viktige. Det omfatter også Galven-tispa. Men som i all annen forvaltning av individer er det ikke mulig å gi en garanti for at vi lykkes, og verdien for ulvebestanden må hele tiden veies opp mot hensynet til næringsutøvere og andre samfunnsinteresser. 

Oppdatert: 20.03.2010