Samordner bjørneanalyser over grensa


Oppdatert: 23.03.2010
En av tre bjørner som er registrert her i landet har også vært i Sverige. Det viser det omfattende arbeidet med å samordne norske og svenske DNA-analyser fra bjørn.

– De samordnete DNA-analysene gjør det mulig å identifisere bjørner som vandrer over landegrensene, og resultatene skaffer oss en betydelig bedre innsikt i bjørnenes bevegelsesmønster i grenseområdene. Det gir viktig kunnskap for forvaltningen av bjørn i Norge, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Oversikt over bjørner i grenseområdene er viktig, siden dette er en felles bestand og forvaltningen er ulik i landene. Særlig hannbjørner vandrer over store områder, og dermed også ofte over grensa fra Sverige.

Kartla bestanden

I perioden 2001-2006 samlet svenskene inn skit og hår fra bjørn, for å gjøre DNA-analyser og kartlegge bestanden. Prøvene ble samlet inn i Dalarnas län, Gävleborg, Västerbotten, Västernorrland og Jämtland. I tillegg er det samlet inn opplysninger og DNA fra bjørner merket av det skandinaviske bjørneprosjektet siden 1984, og DNA fra døde bjørner over mange år.

DN besluttet i 2005 å ta i bruk DNA-analyser i overvåkingen av bjørn. På oppdrag fra DN har Bioforsk Svanhovd analysert materiale som er samlet inn fra bjørner i Norge i perioden 2006-2008. Disse prøvene er samlet inn landsdelsvis.

Innsamling av ekskrement, hår og vevsprøver i Sverige og Norge
                                                                                                                Klikk på kartet for å se det i stort format.


Fant sikker metode

– De norske og svenske DNA-analysene er gjort ved ulike laboratorier, og resultatene kunne ikke sammenlignes. Derfor ble det satt i gang et omfattende utviklingsarbeid for å finne en sikker samordningsmetode. Resultatet er at vi nå kan identifisere bjørner som beveger seg over landegrensene, forteller Sollie.

Sammenligningen mellom svenske og norske DNA-analyser omfatter bjørner registrert fra Nordland og sørover. 43 av 132 bjørner i dette området var også registrert i Sverige.

I Sverige under brunsten

Data fra DNA-analysene, kombinert med GPS-data fra bjørner radiomerket i Sverige, viser blant annet at noen hannbjørner i grenseområdene helst oppholder seg i Sverige under brunsten i perioden mai-juni. Det skyldes at det er få binner i Norge, men adskillig flere i Sverige.

Bjørn HE38 registert med GPS (forskningsdata) og ved innsamlet ekskrementBevegelsene Klikk på kartet for å se det i stort format

til Hedmark-bjørnen HE38, som i Sverige kalles Surola, illustrerer dette på en god måte. Surola er radiomerket i Sverige av det skandinaviske bjørneprosjektet.

Data fra radiosenderen viser at bjørnen var i Sverige i brunstperioden, mens den vandret vestover – også inn i Norge – utover sommeren og høsten. Surola bruker store områder på begge sider av grensa. Den er også fanget opp gjennom innsamling av bjørneskit og DNA-analyser fra Jämtland i 2006 og Hedmark i 2007 og i 2008.


Svenske bjørner skytes i Norge

I Norge skytes det årlig bjørner som volder skade på sau. Det dreier seg nesten utelukkende om hanner, hovedsakelig fordi binnene på norsk side er i områder langt øst i landet. Dette er områder som er definert som prioritert for rovvilt.

Et eksempel på en hannbjørn som har voldt skade er ST5. Den ble registrert i Norge under innsamlingen i 2007 og skutt samme høst i Sør-Trøndelag. Samordningen av data mellom landene har vist at denne bjørnen var så langt øst i Sverige som i Västernorrland høsten 2004 og i Jämtland høsten 2006.

Bjørn ST5 registrert i Norge og Sverige

Klikk på kartet for å se det i stort format


Trafikk over landegrensene

DNA-analysene viser at mange bjørner har sine leveområder på tvers av landegrensene.
De beveger seg korte distanser på begge sider, men legger også ut på lengre vandringer.

De lange vandringene er det gjerne unge hanner som står for etter at de har forlatt mora og skal finne et nytt hjemmeområde. Binner er mer stasjonære og tillater også at egne avkom av hunnkjønn etablerer seg i nærheten av seg. Spredningen av hunner fra øst mot vest går derfor sakte, og det er noe av forklaringen på at vi i Norge enda ikke har nådd forvaltningsmålet på 15 ungekull årlig.

Bjørn registrert ved innsamling og DNA analyse av ekskrementer i Sverige og Norge

Klikk på kartet for å se det i stort format

Det totale prøvematerialet består av godt over 10 000 prøver av skit, hår og vev fra bjørn. Skit- og hårprøvene er i hovedsak samlet inn av elgjegere i Norge og Sverige. Ca 6 300 prøver har gitt DNA av god nok kvalitet til at individer kan identifiseres.


Landsdekkende innsamling


I 2009 er det for første gang gjennomført en landsdekkende innsamling av skit- og hårprøver fra bjørn i løpet av ett kalenderår. Analysene gjøres av Bioforsk Svanhovd, og resultatene skal være klare innen 1. april neste år.

– De resultatene vil gi oss et enda bedre grunnlag for en presis og forsvarlig forvaltning av bjørnen i Norge, sier Janne Sollie.

Ekskrementprøver samlet inn i Norge i 2009

Klikk på kartet for å se det i stort format.

Oppdatert: 23.03.2010