Ny modell for å beregne antall bjørnekull


Rapa v hi Anders Sjølberg Dellarte tv web
Bjørnebinna Rapa ved hi
© Direktoratet for naturforvaltning
Oppdatert: 04.05.2010
Det skandinaviske bjørneprosjektet har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet en modell for å beregne hvor mange kull med bjørnunger som fødes hvert år i Norge. Modellen anslår at det ble født fem-seks kull i 2009.

Resultatet av beregningene viser at det i fjor sannsynligvis ble født to kull i rovviltregion 8 (Troms og Finnmark), to i region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag), og ett i region 5 (Hedmark).

Modellen gjør en beregning av hvor mange kull det ble født på landsbasis i 2009. Modellen anslår at det ble født mellom to og ti bjørnekull, men at det mest sannsynlig ble født 5,73 kull.


Mål om 15 ungekull

Stortinget har fastsatt et bestandsmål på 15 årlige kull med bjørnunger (ynglinger) i Norge. Overvåkingen av bjørn er svært utfordrende, blant annet fordi bjørnen ligger i hi om vinteren og derfor ikke kan overvåkes ved å observere spor i snøen.

Derfor er bjørn i Norge siden 2005 kartlagt gjennom DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår. Denne metoden kan imidlertid ikke gi svar på hvor mange kull med bjørnunger som er født det enkelte år. For å kunne si hvor stor dagens bestand er i forhold til målsettingen som Stortinget har satt, ga direktoratet bjørneprosjektet oppdraget med å utvikle en simuleringsmodell som kan bidra til å gi de nødvendige svarene.


Anslår ut fra DNA
Simuleringsmodellen er utviklet på bakgrunn av mange års forskning på bjørn i Sverige. Den bygger blant annet på kunnskap om kjønns- og aldersfordeling i bjørnebestandene i Sverige, hvor ofte binner føder og størrelsen på kullene, hvor gamle de er første gang de føder, størrelser på leveområder og på dødeligheten i bestandene. I disse parametrene er det gjort justeringer i forhold til ulikheter mellom Sverige og Norge.

Resultatene av DNA-analyser av ekskrementer og hår fra bjørn i Norge legges inn i modellen. DNA-analysene gir tall på hvor mange ulike individer som er identifisert, og kjønn på individene. I 2009 ble det identifisert totalt 164 individer på norsk jord i løpet sesongen, og av disse var 49 hunnbjørner.

Antall årlige kull med unger anslås basert på det antall hunnbjørner som er funnet gjennom DNA-analyser det enkelte år. Det betyr at anslaget vil bli for lavt dersom det er mange hunnbjørner som ikke blir fanget opp gjennom DNA-analysene. Resultatene fra de analysene som er gjennomført i Norge siden 2005 tyder på at de fleste individer blir fanget opp, og beregningene blir mer presise for hvert år denne overvåkingen gjennomføres.


På tvers av landegrensene
De fleste bjørnene i Norge lever i grenseområdene til våre naboland. Dette innebærer at mange bjørner som er identifisert i Norge har hjemmeområder på tvers av landegrensene. I modellen er det tatt høyde for dette, ved at det er justert for andelen av hunnbjørnenes hjemmeområder som ligger utenfor Norge.

Uten denne justeringen gir modellen et statistisk anslag på 7,5 kull i 2009. I rapporten vises det til at justeringen er en viktig del av modellen, fordi den reduserer sannsynligheten for dobbelttelling av bjørn og ungekull mellom land.


Nasjonalt program for overvåking
Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt gjør alt overvåkingsarbeid på bjørn i Norge. Kull med bjørnunger født det enkelte år blir også forsøkt funnet ved spor- og synsobservasjoner, men denne overvåkingsmetodikken har betydelige svakheter og usikkerheter.

I 2008 ble det identifisert ett kull født i Norge gjennom spor- og synsobservasjoner (i Finnmark). Anslaget på antall kull født i 2008 ved bruk av simuleringsmodellen er på 4 (4,29), og to av dem er anslått født innenfor region 8 (Troms og Finnmark). Materialet på spor- og synsobservasjoner av kull fra 2009 er foreløpig ikke klart, men skal sammenstilles og rapporteres av det Nasjonale overvåkingsprogrammet i løpet av mai i år.

Et godt verktøy
Direktoratet vurderer at simuleringsmodellen er bygget på et meget solid faglig grunnlag, og at modellen vil bli et faglig godt verktøy i arbeidet med å overvåke bjørnebestanden i tråd med Stortingets målsettinger. Modellens begrensninger blir diskutert i rapporten, og det anbefales måter å øke nøyaktigheten på beregningene i fremtiden.

Ved å samle inn og analysere prøver av hår og ekskrementer over flere år, vil vi finne igjen de samme bjørnene på nytt. Det vil igjen øke presisjonen på å beregne antall hunnbjørner i områdene og sannsynlig alder på individene.

Modellen vil også bli justert dersom det kommer fram ny kunnskap av betydning for modellen, gjennom forskning som pågår på bjørn i Skandinavia. Direktoratet anser modellen for å være et viktig bidrag i den kunnskapsbaserte forvaltningen av bjørn i Norge. 

Oppdatert: 04.05.2010