Effekten av bjørnefellinger kan variere


For å øke kunnskapen om jakt på bjørn har Norges Jeger- og Fiskerforbund, på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, utviklet et nettbasert kurs for bjørnejegere.
For å øke kunnskapen om jakt på bjørn har Norges Jeger- og Fiskerforbund, på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, utviklet et nettbasert kurs for bjørnejegere.
© Statens naturoppsyn
Oppdatert: 25.05.2012

Syv bjørner ble skutt i vår etter vedtak fattet av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Effekten av disse fellingene på skadesituasjonen kommende beitesesong kan likevel variere mellom områdene.

Rovviltforliket presiserte videre at det i enkelttilfeller skal være tillatt med ekstraordinære uttak av bjørn etter at lisensfellingsperioden er over. Allerede i høst prioriterte DN fire områder for uttak i vår. Dette var Neiden i Finnmark, Hattfjelldal i Nordland, Midtre-Gauldal/Holtålen i Sør-Trøndelag samt Hedmarksvidda. I tillegg til disse områdene er det felt bjørn i Tokke i Telemark og Lillehammer i Oppland. Alle disse områdene er prioritert fordi de har hatt omfattende tap av sau de siste årene, og fordi de ligger i prioriterte beiteområder.

Statens naturoppsyn (SNO) har hatt i oppdrag fra direktoratet å felle bjørnene, og umiddelbart etter felling ble det tatt DNA-prøver.

– Direktoratet ba laboratoriet gjennomføre hurtige analyser av disse, slik at vi før beitesesongen kan si noe om hvilke individer som ble felt. For seks av de syv bjørnene er analysene ferdig, og de viser at alle de felte bjørnene er kjent fra før, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. 

Bjørnen som ble felt i Lillehammer og som har individnummer ST 3, er registrert hvert år siden DNA-registreringen begynte i 2005. Den er registrert i ti forskjellige kommuner og tre forskjellige fylker. Også de andre bjørnene er registrert over flere år og flere kommuner.

Kartet viser hvor de seks bjørnene ble felt (kryss) og tidligere har blitt påvist (sirkler).

Sommeren kan gi svar

Bjørnen kommer ut fra hi opptil to måneder før sauer slippes på utmarksbeite. Samtidig vet vi at bjørn i Norge vandrer mye på denne tiden. Dels fordi vi har overvekt av unge hannbjørner og dels for at bjørnen er i brunst i mai. Dette gjør at det er knyttet usikkerhet til effekten av de uttakene som har skjedd i vår.

– Det blir interessant å følge med når sau slippes på beite i de områder bjørn er felt. En må imidlertid ta høyde for at et relativt lite antall bjørn, med stor vandringskapasitet over et stort geografisk område, gir rom for en del tilfeldige variasjoner fra år til år og fra område til område, påpeker DN-direktøren.

Bjørnen som ble felt i Tokke i Telemark (individnummer ST 10) er en bjørn som har vandret over lange avstander. Den ble første gang registrert i Selbu i Sør-Trøndelag, cirka 45 mil i luftlinje fra stedet der den ble felt. ST 3 derimot er registrert i Oppland hvert år de siste 7 årene. På Hedmarksvidda er tre av i alt fire kjente individer fra 2011 skutt.

Én av fem bjørner skutt

Etter at DNA-overvåking av bjørn ble innført som en landsomfattende og enhetlig metodikk, har minst 278 ulike bjørner har vært innom Norge på et eller annet tidspunkt. Alle bjørner som blir skutt, påkjørt eller av annen årsak er registrert som død blir også analysert. Disse analysene viser at 49, eller nesten hver femte av identifiserte bjørner er døde.

– En beskatning av bestanden på dette nivået vil normalt føre til en betydelig bestandsnedgang. Med en målretting av tiltaket mot områder der man ikke ønsker ynglende bestander av bjørn, og ved å ha fokus på uttak av hannbjørner, kan man likevel beskatte såpass hardt i skadeområder uten at bestandsmålene trues på sikt, forklarer Sollie.

Rovviltforliket fra 2011 sier at det skal tilstrebes en bjørnebestand der antall hanner er 1,5 ganger antallet binner. 151 bjørner ble registrert i 2011, hvorav 51 binner. 15 bjørn ble skutt i 2011, mens ytterligere 7 bjørner er skutt på vårfelling. 21 av disse er hannbjørner. Dette betyr at av de 51 binnene som ble registret i fjor lever maksimalt 50, og av de 100 hannene som ble registret i fjor lever maksimalt 79. Dette viser at vi er svært nær forholdstallet fastsatt av Stortinget.

Følg «dine» bjørner på Rovbasen

Etter hvert som analyseresultatene fra DNA-analysene blir ferdig, blir de lagt ut på den åpne databasen Rovbase (www.rovbase.no). Alle bjørnene får unike individnummer, og dette gjør at de kan følges fra år til år.

Oppdatert: 25.05.2012

Kontakt
Lars Bendik Austmo seniorrådgiver
TLF: 977 87 000