Jervebestanden skal ned i nord


Det er først og fremst i Troms og Finnmark og i Hedmark jervebestanden ligger vesentlig over bestandsmålet.
Det er først og fremst i Troms og Finnmark og i Hedmark jervebestanden ligger vesentlig over bestandsmålet.
© Stein Ø. Nilsen
Oppdatert: 24.01.2013

Lisensfelling skal regulere jervebestanden i Norge. I tilfeller der dette ikke er tilstrekkelig, skal Direktoratet for naturforvaltning (DN) bidra med ekstraordinære uttak. DN har derfor i dag fattet vedtak om uttak av 16 jerv i Troms og Finnmark.

Bestandsmålet for jerv i Norge er fastsatt av Stortinget til 39 årlige valpekull av jerv. I 2012 ble det registrert 68 valpekull. Bestandsmålet er fordelt på fem av de åtte rovviltregionene vi har i Norge. Ser vi nærmere på dagens bestandssituasjon, viser den at det først og fremst er region 8 (Troms og Finnmark) og region 5 (Hedmark) som ligger vesentlig over bestandsmålet.

– I første omgang prioriterer vi å starte med ekstraordinære uttak i Troms og Finnmark, sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning. Med et snitt på 23 valpekull de siste årene, har man her mer enn dobbelt så mange valpekull som målet om 10.

Når jervebestanden ligger over målet, kan rovviltnemndene gi kvoter for lisensfelling for å regulere bestanden. Alle jegere som har løst lisens og har grunneiers tillatelse kan delta i lisensfelling. Lisensfellingsperioden avsluttes 15. februar, når jerven går inn i yngletiden.

– Så langt tyder resultatet av lisensfellingen i Troms og Finnmark på at den ikke vil gi ønsket nedgang i bestanden, sier Sollie.

Dialog med rovviltnemndene

Et gjennomsnitt på nesten 11 valpekull i Hedmark, gjør at også denne regionen har dobbelt så mange valpekull som målet på 5. Det vil derfor også bli satt i verk ekstraordinære uttak her i vinter, til tross for at lisensfellingen også har gitt resultat i denne regionen.

– Vi vurderer kontinuerlig gjennom vinteren og registreringssesongen behovet for å ta ut jerv også i de andre regionene. Jervebestanden, resultat av lisensfelling og registrerte tap av tamrein og sau, vil ligge til grunn for vurderingene, påpeker Sollie. Vedtak om ekstraordinære uttak skjer også i nær dialog med de regionale rovviltnemndene.  

Prioriterte beiteområder har fortrinn

Statens naturoppsyn (SNO) får oppdraget med å ta ut jervene. Så langt det er mulig skal det gjøres under lisensfellingsperioden som avsluttes 15. februar, men SNO sine mannskaper søker å unngå områder hvor det pågår intensiv lisensfelling.

– Vi skal gjennomføre uttaket mest mulig effektivt. Det betyr blant annet at det er aktuelt å benytte helikopter, men det vil også være bakkemannskaper som bidrar. Gode lys- og sporingsforhold er uansett en forutsetning, for jerven beveger seg over store områder, sier Sollie.

De områdene som rovviltnemndene har definert som prioriterte beiteområder har fortrinn i de enkelte regionene. Stortingsforliket fra 2011 presiserer at det skal være en tydelig forskjell mellom disse områdene og områder der rovvilt skal ha prioritet. Likevel kan det i noen regioner bli aktuelt å ta ut individer også i områder hvor rovdyr har prioritet. Dette avhenger av skadesituasjonen og bestandssituasjonen for jerven.

Oppdatert: 24.01.2013