Jervejakta, vårt viktigste forvaltningsverktøy


Resultatet av lisensfellingen i år, viser at det er skutt 56 jerver. Dette er en økning på 13 fra i fjor.
Resultatet av lisensfellingen i år, viser at det er skutt 57 jerver. Dette er en økning på 14 fra i fjor.
© Naturarkivet
Oppdatert: 16.02.2013

Stortinget har slått fast at jervejakta skal regulere jervebestanden. Resultatet etter årets jakt viser at jakta stadig blir mere effektiv. Dette er avgjørende for om vi skal nå våre mål.

Det er åpnet for lisensfelling av jerv i Norge. Stortinget har sagt, både gjennom stortingsmeldingen og gjennom det siste stortingsforliket, at dette skal være virkemiddelet for å regulere bestanden til bestandsmål.

Resultatet av lisensfellingen i år, viser at det er skutt 57 jerver. Dette er en økning på 14 fra i fjor.

- Vi er avhengige av interesserte og dyktige jegere om vi skal nå Stortingets mål. Det er derfor positivt å se at jakta er i ferd med å bli det virkemidlet vi ønsker oss, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Direktoratet for naturforvaltning

Jakt på jerv kan være utfordrende. Jakt og fiskesentret til Norges Jeger og Fiskerforbund gjennomfører derfor med støtte fra DN, opplæring i lisensfelling av jerv. I tillegg gjennomføres det prosjekter og kurs rundt om kring i landet for å motivere for økt deltagelse. Dette har bidratt til at jervejakta har blitt mere effektiv i flere områder. For mer informasjon om kurs og opplæring kan man gå inn på hjemmesiden til Jakt og fiskesentret.

Best uttelling i Nordland

Fordeler vi resultatet på regionene, ser vi at region 7 Nordland har hatt best uttelling i år. Her er det felt 18 av en kvote på 23. Det er felt jerv i alle fylker det er åpnet for lisensfelling, så nær som på Vestlandet.

Det er likevel en kjensgjerning at vi ligger over bestandsmålet for jerv, og at lisensfellinga ikke har vært tilstrekkelig effektiv. Det har derfor gjennom de siste årene vært nødvendig å fatte vedtak om ekstraordinære uttak av jerv i flere områder i landet. Dette har skjedd både gjennom uttak av enkeltdyr og gjennom hiuttak.

- Så langt er det felt 22 jerver i vinter etter slike vedtak, men målet er at det på sikt ikke skal være nødvendig, påpeker Yngve Svarte.

Direktoratet vil gjennom vinteren vurdere behovet for ytterligere uttak av jerv, basert på bestandssituasjon og skadenivå på sau og rein.

Avgang av jerv.

15. februar regnes som starten av yngletida for jerv. Da går de hunnjervene som er gravide inn i hiet for å føde unger.  Uttak før dette kan påvirke yngleresultatet det aktuelle året, mens uttak etter 15. februar først vil bli synlig i forhold til resultatet det påfølgende året.

 

Nedgang i tap

Samtidig med at avskytingen av jerv går opp, ser vi at påviste skader på rein og sau forårsaket av jerv går ned.

- Årlige påviste skader er mer enn halvert siden siste Stortingsmelding. Selv om dette ikke viser totaltap, er det helt klart en indikasjon på at tapene går ned, sier Yngve Svarte

Sau og rein påvist tatt av jerv.

Høye kvoter

Til tross for en større avskytning av jerv, er det et gap mellom vedtatte kvoter og skutt jerv. Totalkvoten for lisensfelling av jerv ble satt til 183. Aldri har kvoten vært satt så høyt. Hovedårsaken til at kvotene økte så betydelig i år, var at rovviltnemnda i region 8 åpnet for at det kunne felles 88 jerv i Troms og Finnmark.

Rovviltnemdene har inndelt sine regioner i områder der det er mål om reproduserende bestander av jerv, og områder der det ikke er mål om reproduserende bestander. Kvotefastsettelsen vil derfor ta hensyn til dette. I områder uten mål om reproduserende bestand vil derfor ofte kvotene ikke være begrensende i seg selv.

Oppdatert: 16.02.2013