Agdenesulven til Vitenskapsmuseet


Ulven som ble felt i Agdenes.
Ulven som ble felt i Agdenes.
© Lars Olav Lund, Statens naturoppsyn.
Oppdatert: 24.04.2013

Ulven som ble felt i Agdenes i Sør-Trøndelag 5. april skal stilles ut ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Det sikrer at flest mulig får mulighet til å se den.

Viltfondet ved Direktoratet for naturforvaltning (DN) har eiendomsretten til ulven som ble avlivet på skadefelling. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er i ferd med å ta de nødvendige prøvene av skrotten, mens skinnet etter hvert skal brukes til å preparere ulven for utstilling. 

– Dette er den første ulven som er blitt felt i Sør-Trøndelag i nyere tid. Derfor er det mest hensiktsmessig at Vitenskapsmuseet i Trondheim får stille den ut, slik at flest mulig kan få se ulven og høre om dens historie, sier Ole Roar Davidsen i DN. 

Analyserer genene

Etter at ulven ble felt ble den frosset ned, og sendt til NINA. Her blir det gjort en genetisk analyse, radioaktivitetsmåling, miljøgiftanalyser, undersøkelse av mageinnhold og bestemmelse av alder på dyret. 

Dødt vilt kan gi verdifull informasjon om de enkelte artene som kan ha stor betydning for forskning og forvaltning. Slik kunnskap om artene må bygges over lang tid. Derfor er det viktig at vitenskapelige institusjoner får tilgang til dødt vilt, særlig de truede og sårbare artene. 

Sikrer verneinteressene

Viltfondet eier vilt som er avlivet på skadefelling, under nødverge eller er ulovlig felt. Det samme gjelder dyr som er ulovlig innført til Norge eller holdes ulovlig fanget, samt forlatte egg og egg som oppbevares ulovlig. Sårbare arter som trenger vern og ivaretakelse er registreringspliktige i forskriften om ivaretakelse av dødt vilt. Det er disse artene Viltfondet hevder eiendomsretten til når dyret er dødt, såkalt fallvilt. 

– Vi ser det som nødvendig at Viltfondet har eiendomsretten for å sikre verneinteressene til truede og sårbare arter. I tillegg ønsker vi å sikre nødvendig materiale for vitenskapelige og museale formål, og at privatpersoner har muligheten til å få eiendomsretten for vilt de ønsker å preparere, sier Davidsen. 

Prioriterer vitenskap og museer

Når Viltfondet skal disponere dødt vilt prioriteres de forskjellige instansene slik:

  1. Vitenskapelig formål.
  2. Offentlige museer.
  3. Andre offentlige institusjoner.
  4. Privatpersoner. 

– Sjansen for at en privatperson skal få beholde fallvilt avhenger av hvilken art det er snakk om, og tallrike arter får som oftest finneren selv beholde. Det er selvfølgelig høy etterspørsel etter ulv, både fra museer, offentlige institusjoner og privatpersoner. Siden vi har relativt få ulver i Norge, prioriterer vi vitenskapelig formål og museer, sier Davidsen. 

Det er likevel mulig for privatpersoner å få ulv til utstopping. En jeger som feller ulv på lisensfelling får første prioritet på å beholde skinnet, mens skrotten går til vitenskapelige formål. 

Arter registreres i database

Uansett hvem Viltfondet bestemmer at eiendomsretten skal overføres til, må registreringspliktige arter registreres i en sentral database. Autoriserte preparanter har tilgang til denne databasen, og på vegne av den som ønsker å beholde registreringspliktig vilt kan de søke Viltfondet om å få beholde det til utstopping.

 

Oppdatert: 24.04.2013