Mange tiltak iverksatt for å etterleve rovviltforliket


Gaupe i snø
Gaupe i snø
© Naturarkivet Kim Abel
Oppdatert: 17.12.2013

En rekke tiltak er satt i verk for å følge opp Stortingets rovviltforlik, og flere er på trappene, viser en gjennomgang som Miljødirektoratet har gjort.

I 2011 ble alle partiene på Stortinget enige om det såkalte rovviltforliket. Stortingsforliket innebar en enighet om rammene for forvaltningen av rovvilt i Norge. I et ferskt notat til Miljøverndepartementet oppsummerer Miljødirektoratet hvordan etaten har fulgt opp rovviltforliket.

– Gjennomgangen viser at det er satt i verk en hel rekke tiltak i samsvar med rovviltforliket, og mange av disse har hatt god effekt. Samtididig er dette en kontinuerlig jobb og ytterligere tiltak skal på plass, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Økt innsats fra staten i skadefelling av rovdyr, bedre overvåking av rovdyrene og mer opplæring til blant annet lisensjegere og lokale fellingslag, er noen av de mange tiltakene som omtales i notatet til departementet.

Flere fellingsforsøk enn før

Etter rovviltforliket har Miljødirektoratets feltapparat, Statens naturoppsyn (SNO), bistått i flere fellingsforsøk enn tidligere. I 2012 brukte SNO nær 6,9 millioner kroner på slike oppdrag. I tillegg har naturoppsynet i større grad enn tidligere bistått lokale fellingslag. Flere rovdyr enn før blir avlivet gjennom det som kalles ekstraordinære uttak i regi av staten.

– I tida etter rovviltforliket har SNO felt 120 jerver gjennom ekstraordinære uttak. Åtte bjørner og tre ulver er også felt på denne måten. Den økte innsatsen forklarer blant annet hvorfor bestandene av jerv og gaupe er redusert og i dag ligger ganske nær bestandsmålene som Stortinget har satt, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Behandlingstiden for søknader om skadefellingstillatelse er også sterkt redusert de siste årene.

Mer overvåking

Økte bevilgninger til overvåking har gitt enda bedre kunnskap om rovdyr i Norge, og vi har i dag trolig verdens beste overvåkingssystem for store rovdyr. Det er lagt til rette for deltakelse fra folk flest gjennom enkel innrapportering av observasjoner av rovdyr og effektiv kontroll av observasjonene. De dataene som finnes om bestander og enkeltdyr er tilgjengelige for alle, blant annet gjennom databasen Rovbase og innsynsløsningen på www.rovbase.no.

Det har også vært en stor satsing på opplæring og kursvirksomhet. Blant annet har Miljødirektoratet inngått en avtale med Norges jeger- og fiskerforbund om kurs i rovviltjakt for flere målgrupper, blant annet lisensjegere og lokale fellingslag. Egne kursopplegg for kommunene er også blant tiltakene.

Arbeidet fortsetter

I notatet til departementet skriver Miljødirektoratet om tiltak som er på gang og som vil tre i kraft i løpet av 2014.

  • Felles overvåking av jerv og gaupe mellom Norge og Sverige er på plass. Neste år inkluderes bjørn og ulv. Miljødirektoratet og det svenske Naturvårdsverket samarbeider om dette.
  • Miljødirektoratet vil foreslå forenklinger i saksbehandlingen av skadefellingstillatelser knyttet til områder som er prioritert for husdyr på utmarksbeite hvor forenklingene ikke strider mot muligheten for å nå stortingets bestandsmål.
  • Et forslag til revidert forskrift om rovvilterstatninger er sendt på høring, og det tas sikte på at forskriftsendringen skal gjelde fra og med beitesesongen 2014.
  • Et forslag til ny forskrift om tilskudd til driftsomstilling i landbruket som en følge av rovvilt har vært på høring, og en ny forskrift vil bli vedtatt neste år.
  • Norges jeger- og fiskerforbund har utviklet et nettbasert bjørnejegerkurs for Miljødirektoratet, og jobber videre med å utvikle en skyteprøve for bjørnejegere.

Todelt målsetning

Miljødirektoratet har, sammen med de åtte rovviltnemdene, viktige oppgaver i gjennomføring av rovviltforliket.

– Den todelte målsetningen om både å oppnå stortingets bestandsmål for de fire store rovdyrne, og samtidig ivareta hensynet til beitenæringen, innebærer en iboende og vedvarende interessekonflikt, sier Ellen Hambro.

– En viktig del av jobben vår er å bidra til å dempe konfliktnivået, innenfor rammen av gjeldende regler. Dette er en krevende jobb som vi prioriterer høyt. Innsatsen vår er omfattende og vi mener at den har hatt effekt, selv om det tar tid før en del tiltak får full virkning, avslutter miljødirektøren.

Oppdatert: 17.12.2013