Jervebestanden oppfyller nasjonalt bestandsmål


Jervetispe med unge løper på snø
Jervetispe med unge løper på snø
© Jon M Arnemo
Oppdatert: 31.10.2014

Rovdata meldte torsdag at det ble født 52 jervekull i Norge i 2014. Sammenholdt med antallet ekstraordinære uttak gjennomført av miljøforvaltningen viser dette at bestanden før beitesessongen lå nøyaktig på Stortingets vedtatte mål om 39 jervekull i året.

Våren 2014 fattet Miljødirektoratet mange vedtak om ekstraordinære uttak av jerv. Blant annet ble det til sammen gjort 12 hiuttak der mordyr og unger i bestemte områder ble avlivet. Videre var det ytterligere et kjent kull som ble strøket av listen, siden den eneste ungen i kullet ble funnet død av SNO når hiuttaket skulle gjennomføres.

- Miljødirektoratet gjennomfører årlig tiltak som skal bidra til at vi er så nær Stortingets mål for bestanden som mulig. Tiltakene i 2014 har samlet sett vært meget presise, og før beitesesongen i år var vi på det målet som Stortinget har fastsatt for jerv, sier avdelingsdirektør i Miljødirektoratet Yngve Svarte.

52 brutto ble 39 netto

Rovdatas kunnskap om jervekullene kommer fra registreringer som gjennomføres av Statens naturoppsyn (SNO) gjennom vinteren og våren. SNO registrerer også meldinger om jerv fra publikum. Jerven føder unger om våren og Miljødirektoratet følger nøye med på de foreløpige resultatene i registreringssesongen.

– Den informasjonen vi får på våren er avgjørende for vår mulighet til å påvirke jervebestanden både nasjonalt og regionalt i henhold til bestandsmål, sier Yngve Svarte.

Ut fra den informasjonen som var tilgjengelig våren 2014 vedtok Miljødirektoratet at 12 hi skulle tas bort. Det har ført til at av de 52 kjente jervekullene vil det være 39 kull vinteren 2014/2015.

Regionale ulikheter

Overvåkningsresultatene fra Rovdata viser at alle regionale bestandsmålene ble nådd våren 2014. Etter hiuttakene Miljødirektoratet har gjennomført, ligger fortsatt to regioner litt over og noen litt under det fastsatte bestandsmålet.

– I de tilfeller jervebestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet vil handlingsrommet for uttak være begrenset eller bortfalle. I en totalvurdering må man vektlegge både hensynet til jervebestanden og potensialet for skader på husdyr og tamrein. Dette er alltid vanskelige avveininger konstaterer Svarte.

Stortingets rovviltforlik fastslår at lisensfelling skal være det viktigste verktøyet i forvaltning av jervebestanden, og at dette skal bidra til å minimere behovet for ekstraordinære uttak gjennomført av miljøforvaltningen. Likevel ser vi at lisensjakten fortsatt ikke er like effektiv i alle områder,

– Vi må fortsette arbeidet med å videreutvikle lisensfellingen til det verktøyet Stortinget har bedt om, sier Svarte.

 

Region

Bestandsmål

Registrerte kull

Netto kull etter hiuttak

Vest-Norge

0

0

0

Sør-Norge

0

0

0

Oppland

4

7

4

Oslo/Akershus

0

0

0

Hedmark

5

10

8

Midt-Norge

10

10

8

Nordland

10

13

12

Troms/Finnmark

10 (3)

12 (5)

8

Tabellen viser oversikt over antall jervekull i hele landet, bestandsmål i regionen samt netto antall jervekull før beitesesongen etter gjennomførte hiuttak.

 

Fortsatt skader på husdyr og tamrein

Jerven er i utgangspunktet totalfredet i Norge. Det er derfor hensynet til skader på husdyr og tamrein som fører til at felling av jerv er nødvendig i noen tilfeller, både gjennom lisensfelling og skadefelling. I beitesesongen 2014 var jerveskader på husdyr omfattende i enkelte områder.

– Miljødirektoratet starter nå vurderinger om hvilke tiltak som kan bli aktuelle til vinteren. Det er allerede nå klart at deler av Sogn og Fjordane samt deler av Nord-Trøndelag vil ha et særlig fokus sier Yngve Svarte.

Utover vinteren kommer det nye data fra både sporinger, skadestatistikk, DNA og meldinger fra publikum. Miljødirektoratet vil derfor ikke utelukke at det også i andre fylker vil bli aktuelt å gjøre uttak kommende vinter og vår.

 

 

Oppdatert: 31.10.2014