Råd om forvaltning av kongeørn


Kongeørn vinter
Kongeørn vinter
© Bård Bredesen @ Naturarkivet
Oppdatert: 22.01.2016

Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet sammenstilt eksisterende kunnskap om kongeørn i Norge. Etter en faglig vurdering finner direktoratet at det ikke er grunnlag for å gjøre vesentlige endringer i forvaltningen av kongeørn.

Klima og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet levere en vurdering og anbefaling knyttet til forvaltning av kongeørn. Kongeørn gjør skade på bufe og tamrein, og nye bestandsdata foreligger.

– Vår anbefaling er å ikke gjøre vesentlige endringer i dagens forvaltning av kongeørn. Vi anbefaler likevel en revisjon av gjeldende regler for skadefelling av kongeørn, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Beregninger fra Rovdata viser at dagens kongeørnbestand ligger innenfor spennet på 850 – 1200 par som ble vedtatt som nasjonalt bestandsmål ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004). Estimatene vil bli enda sikrere i tiden som kommer som følge av at kongeørn er inkludert i Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.

– Kongeørnbestanden er innenfor Stortingets måltall, og bestandens størrelse gir dermed ikke grunnlag for å endre virkemidlene i forvaltningen, sier Hambro.

Felling av kongeørn

I dag gis tillatelse til å felle skadegjørende kongeørn bare i akutte skadesituasjoner.

Miljødirektoratet har vurdert hvorvidt det bør åpnes for lisensfelling av kongeørn. Lisensfelling er en skademotivert felling, hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles av alle som er registrert som lisensjeger. Det er i dag åpnet for lisensfelling av bjørn, ulv og jerv.

– Vår konklusjon er at lisensfelling ikke er egnet for kongeørn. Skader på husdyr fra kongeørn gjøres ofte av enkeltindivider i begrensede områder. En mer generell adgang til å felle kongeørn i form av lisensfelling vil ha begrenset skadereduserende effekt, sier Ellen Hambro.

Noen få ørner felles i dag etter vedtak om skadefelling. Miljødirektoratet anbefaler å gjennomgå dagens regler for skadefelling slik at nye behov kan vurderes og gi grunnlag for et oppdatert regelverk.

Geografisk differensiering

For bjørn, ulv, jerv og gaupe er det innført en geografisk differensiert forvaltning der noen områder er prioritert for rovdyrene og det er lavere terskel for å ta ut rovdyr utenfor disse områdene.

Etablering av områder hvor kongeørna skal være prioritert er vesentlig mer krevende enn for de andre store rovdyra. Kongeørna beveger seg over store avstander utenfor hekkesesongen, og vil raskt kunne etablere seg i de territorier som blir ledige når andre ørner blir felt. Miljødirektoratet mener derfor at geografisk differensiering ikke er egnet for kongeørn.

Myndighetsnivå

Etter dagens regelverk vedtar fylkesmannen om felling av kongeørn som gjør skade på bufe og rein skal tillates. Miljødirektoratet har vurdert om kommuner eller rovviltnemnder bør overta denne myndigheten.

– Kongeørna beveger seg over store arealer og dette sammen med hensynet til rask og enhetlig behandling tilsier at det fortsatt bør være fylkesmannen som har beslutningsmyndighet om skadefelling av kongeørn, sier Ellen Hambro.

Rovviltnemnda har etter dagens ordning mulighet for å legge føringer for forvaltningen gjennom bruk av den regionale forvaltningsplanen.

Videre arbeid

Miljødirektoratet mener det er viktig å fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om kongeørn, blant annet gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, og om effektive forebyggende tiltak mot skade på lam og reinkalver.

Oppdatert: 22.01.2016