43 jervekull etter uttak


Jerv 3
Miljødirektoratet besluttet i vår å ta ut 7 ungekull av jerv på grunn av skader og skadepotensialet på sau og tamrein.
© Stein Ø. Nilsen
Oppdatert: 02.11.2016

Overvåkingsdata fra Rovdata sammenholdt med tall for ekstraordinære hiuttak av jerv i vår gir et nettotall på 43 ungekull av jerv i Norge i 2016.

Ifølge Rovdata ble det registrert 50 ungekull av jerv i Norge våren 2016. Av de 50 gjennomførte Miljødirektoratet hiuttak av 7 av ungekullene, som gir 43 overlevende ungekull. Fellingstillatelsene ble gitt som ekstraordinære skadefellinger.

Stortingets har bestemt at vi skal ha 39 årlige ungekull av jerv i Norge.

– I vår besluttet vi å ta ut 7 ungekull av jerv på grunn av skader og skadepotensialet på sau og tamrein, i hovedsak i prioriterte beiteområder, i tillegg til uttak av 21 enkeltdyr. Overvåkingstallene fra Rovdata viser at uttakene vi gjorde har bidratt til å holde jervebestand nærmere bestandsmålet, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

 

Nedgang i skader

Miljødirektoratet fikk i løpet av våren fortløpende informasjon fra Statens naturoppsyns om aktivitet av jerv i kjente og innmeldte hilokaliteter. Direktoratet vurderte ut fra informasjon om skadehistorikk og skadepotensiale, resultatet av lisensfelling, samt prioriteringer fra de regionale rovviltnemndene behovet for å gjennomføre ekstraordinære uttak.

Foreløpige tall fra årets beitesesong viser enkelte områder med en del skader til jerv, men for landet som helhet er det så langt en ytterligere nedgang i tap av sau forårsaket av jerv.

– Nedgangen i skader fra jerv, tyder på at vi på et overordnet nivå har satt inn ressursene i riktige områder, sier Hambro.

Hvis bestanden i en rovviltregion ligger over bestandsmålet er det den regionale rovviltnemnda som har forvaltningsmyndigheten i området. Det er gjennomsnittet av de tre siste års antall påviste ungekull fra Rovdata som avgjør forvaltningsansvaret. Tallene fra i år gir ingen endring og det er de regionale rovviltnemndene som har ansvar for forvaltning av jerv.

 

Forsøksordning med åtebruk og jervbåser

Stortinget har bestemt at lisensfelling skal være hovedvirkemidlet i bestandsreguleringen av jerv. Lisensfellingen har foreløpig ikke vært effektiv nok til å holde jervebestanden på det nasjonale bestandsmål for jerv som er 39 årlige ungekull. Derfor pågår det forsøksordninger i ulike deler av landet slik at lisensjegere kan følge opp åte til jerv og jervbåser på en mer effektiv måte.

I år har de regionale rovviltnemndene åpnet for at 113 jerver kan felles i løpet av lisensfellingssesongen, og felling kan pågå fram til 15. februar. Miljødirektoratet følger lisensfellingen av jerv som gjennomføres i løpet av perioden, og vil vurdere behovet for å iverksette ekstraordinære uttak igjen hvis vi ser behov for det.

– Det er for tidlig å si noe om aktiviteten til våren nå, men vi vil fortsatt følge situasjonen tett og vurdere ettersom vi får inn informasjon hvilke tiltak som kan være nødvendige, sier Hambro.

 

FELLING AV JERV

Lisensfelling: Skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart, med hjemmel i viltloven § 12. Kvoten er fastsatt av offentlig myndighet, og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta.

Skadefelling: Skademotivert felling av enkeltindivider av gaupe, jerv, bjørn eller ulv for å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein med hjemmel i naturmangfoldloven § 18, punkt b.

 

Oppdatert: 02.11.2016

Kontakt
Geir Rune Rauset rådgiver
TLF: 911 19 327

 

Susanne Hanssen seniorrådgiver

telefon: 977 87 000